:: wikimiki.org ::
| Fotosyntese |
FotosynteseFotosyntesen er en viktig kjemisk reaksjon.
Fotosyntesen foregår i planter. Det er et kjemisk stoff ved navn klorofyll som finnes i kloroplastrene i de grønne plantecellene som sammen med solenergien omdanner karbondioksid og vann til oksygen og glukose.
Fotosyntesen er en komplisert reaksjon. Meget forenklet kan den skrives slik:
CO2 + H2O + lysenergi --> C6H12O6 + O2
Hvis man skal balansere fotosyntesen blir det:
6CO2 + 6O2 + energi --> C6H12O6 + 6O2
Altså, det er denne reaksjonen som gir oss oksygen å puste i. Rent praktisk betyr dette at jo mer grønt vi har rundt oss, jo bedre blir luften. Dette er en av årsakene til at lufta kjennes mye friskere i skogen enn i byen (her er det naturligvis andre årsaker som spiller inn også, som forurensing).
En annen følge av reaksjonen er at det dannes glukose, bedre kjent som druesukker. Det er dette sukkeret som gir oss energi ved hjelp av celleånding. Med andre ord, vi må spise mat som kommer fra planter (eller dyr som har spist planter) for å få energien vi trenger for å leve.
Annen interessant lesestoff om energiinntak:
Utbyttet av energi blir mindre og mindre dersom vi beveger oss oppover i næringskjeden, dette betyr at det er mest lønnsomt å spise planter/dyr som ligger lavt nede i en næringskjede. Vi sier at mengden energi som blir igjen ifra ett ledd til neste i næringskjeden er 1/10.
Forenklet: Dersom ei ku spiser gress som inneholder 100kJ energi og vi spiser kua, får vi 10kJ energi i utbytte.
Men om natten reverseres gassproduktionen fra plantene, og isteden for å oppta karbondioksid og produsere oksygen så opptar plantene oksygen og produserer karbondioksid
Kategori:Økologi
Kategori:Planter
ja:光合成
ko:광합성
ms:Fotosintesis
simple:Photosynthesis
th:การสังเคราะห์ด้วยแสง
Planter
Planter betyr i dagligtalen grønne vekster som lever av sollyset (fotosyntese).
I botanikken, som er vitenskapen om planter, er begrepet imidlertid nokså flertydig.
Flere definisjoner av plante har vært i bruk gjennom tidene, som varierte i hvorvidt alger, bakterier eller sopp ble inkludert.
Den følgende oversikten gjengir de mest vanlige mulighetene i synkende rekkefølge (dvs. at den første definisjonen resulterer i det videste plantebegrepet osv.).
Plante har blitt brukt for å betegne:
# alle livsformer som ikke er dyr (dette inkluderer både alger, bakterier og sopp);
# alle organismer unntatt dyr og sopp (dette inkluderer alger og bakterier);
# landplanter og samtlige eukaryote alger;
# landplanter og de eukaryote algene som bærer primære kloroplaster;
# landplanter samt grønne alger;
# kun landplantene.
Ingen av definisjonene er allment anerkjent, og det vitenskapelige navnet Plantae har blitt brukt på alle disse seks gruppene.
Det er imidlertid kun de tre siste av disse som er naturlige grupper, mens de tre første er kunstige samlebegreper.
Dessuten har de to siste gruppene alternative vitenskapelige navn, som man heller bør bruke for å unngå misforståelser.
(Landplanter pluss grønne alger er grønne planter eller Chlorobionta. Landplanter er Embryophyta.)
For tiden er det derfor planter med primære kloroplaster som man oftest bruker det vitenskapelige navnet Plantae på.
Historikk
- Opprinnelig betegnet «plante» alle livsformer som ikke var dyr (f.eks. i Linnés system). Denne grupperingen viste seg etter hvert å være svært kunstig.
- Som første skritt fjernet man derfor sopp og bakterier fra «planteriket». Selv denne gruppen er imidlertid kunstig, fordi bl.a. landplanter antas å være i nærmere slekt med dyr enn med f.eks. gulbrune alger.
- I «fem-rike-systemet», som er populært bl.a. i mange lærebøker, er landplantene ett av livets fem riker. Uheldigvis brukes ofte ikke bare navnet «planter», men også Linnés gamle vitenskapelige navn, Plantae, på denne gruppen (istedenfor det veletablerte og utvetydige Embryophyta).
- Et annet alternativ er å inkludere flest mulig algegrupper uten at gruppen blir kunstig. Dette er ifølge dagens kunnskap en gruppe bestående av landplanter, grønne alger, rødalger og Glaucocystophyta:
Planter med primære kloroplaster
- Glaucocystophyta
- grønne planter
- rødalger
Alle eukaryote organismer som lever av fotosyntese, har spesielle celleorganeller, eller plastider, som heter kloroplaster.
Ett av de store evolusjonsbiologiske gjennombruddene på 1900-tallet var erkjennelsen av at disse kloroplastene er forhenværende frittlevende organismer, som ble tatt opp i cellene som intracellulære symbionter (se endosymbioseteorien).
Mer spesifikt var det blågrønnalger (også kalt cyanobakterier) som ga opphav til eukaryotenes kloroplaster.
De «slukte» blågrønnalgene ble dermed til såkalte primære kloroplaster i den eukaryote vertscellen.
I løpet av 1990-tallet ble det dessuten tydelig at det endosymbiotiske opptaket av blågrønnalger sannsynligvis bare skjedde én eneste gang.
Imidlertid har det etter denne hendelsen skjedd flere endosymbiotiske opptak av eukaryoter med primære kloroplaster, dvs. en eukaryot organisme uten kloroplast «slukte» en annen eukaryot organisme med kloroplast.
Dette har gitt opphav til algegrupper med sekundære og sågar tertiære kloroplaster.
Hvis det stemmer at primære kloroplaster bare ble ervervet en eneste gang i eukaryoetens historie, er gruppen som stammer ned fra denne arten, en naturlig gruppe.
Primære kloroplaster finner man kun hos grønne planter, rødalger og en liten algegruppe med det vitenskapelige navnet Glaucocystophyta.
Andre tegn på et nært slektskap mellom disse gruppene er fremdeles usikre.
Strengt tatt må også kloroplastene til andre alger (men ikke algene selv!) regnes som slektninger av grønne planter og rødalger.
ms:Tumbuhan
zh-min-nan:Si̍t-bu̍t
simple:Plant
th:พืช
ja:植物
ko:식물
Karbondioksid per år. Svingningene skyldes at plantene forbruker mindre CO2 om vinteren enn om sommeren.]]
, gul: gass, grå: resterende kilder, som f.eks. sementproduksjon). Mengden er angitt i i milliarder tonn karbon.]]
Karbondioksid er en gass hvis molekyler er satt sammen av ett karbon- og to oksygenatomer.
Man uttaler det ofte etter dets kjemiske formel, CO2.
Karbondioksid forekommer i atmosfæren og utgjorde naturlig ca. 0,00028 volumprosent av luften.
I dag er konsentrasjonen steget til 0,00038 % pga. menneskelig aktivitet.
Ved atmosfærens trykk kan karbondioksid kun eksistere i to faser: gass (når temperaturen er over −78,5°C) og fast stoff.
Når fast karbondioksid oppvarmes, smelter den altså ikke, men sublimerer.
Dannelse av karbonsyre
Når karbondioksid kommer i kontakt med vann, dannes det karbonsyre (H2CO3).
Karbonsyre er en syre som reagerer i to trinn, begge gangene er det en svak syre. Følgende skjer:
H2CO3 + H2O ↔ HCO3- + H3O+
HCO3- + H2O ↔ CO32- + H3O+
Biologisk betydning
Karbondioksid inngår i de to mest grunnleggende kjemiske reaksjonene i biologien:
fotosyntese og respirasjon (ånding).
I fotosyntesen bruker plantene solenergien til å produsere druesukker og oksygen av karbondioksid og vann.
Respirasjon er den motsatte reaksjonen:
De fleste organismer vinner energi ved å forbrenne druesukker med oksygen, og produserer karbondioksid og vann som «avfallsstoffer».
For å bevise dette kan vi blåse med et sugerør ned i en beholder med destillert vann. Måler vi deretter pH-verdien på vannet, vil denne verdien være lavere enn den var i utgangspunktet. Løsningen har altså blitt surere fordi vi har tilsatt CO2.
Miljøtrussel
Karbondioksid er en gass som slippes ut idet man brenner fossile brensler slik som petroleum, kull, parafin og bensin.
På grunn av menneskelig aktivitet har derfor karbondioksidets andel i atmosfæren økt med omlag en tredjedel fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag.
Det forventes at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i løpet av det inneværende århundret vil fordobles til firedobles i forhold til det førindustrielle nivået.
Denne gassen bidrar til både sur nedbør og en økt drivhuseffekt.
Bidraget til sur nedbør kommer av at karbondioksid reagerer med luftfuktigheten til karbonsyre.
Bidraget til drivhuseffekten skyldes gassens høye virksomhet som klimagass.
Kuldemedium
Karbondioksid har fått fornyet anvendelse som kuldemedium de siste årene, spesielt innenfor komfortkjøling blant annet i biler. Fordelen med dette mediet er at det gir kompakte og energieffektive anlegg, mens utfordringen ligger i at anleggene må kjøres transkritisk, noe som krever spesiell regulering. Ettersom karbondioksid ikke fremstilles spesielt for bruk som kuldemedium, regner en ikke tap av dette kuldemediet fra anlegg som et miljøproblem.
Kategori:Gasser
ja:二酸化炭素
ko:이산화탄소
ms:Karbon dioksida
simple:Carbon dioxide
th:คาร์บอนไดออกไซด์
Vann:For «ett vann», se innsjø.
----
STP
STP
STP
Vann er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl. Det er flytende under STP-forhold. Dens kjemiske formel er H2O, som betyr at et molekyl vann består av to hydrogen-atomer og et oksygen-atom. Vann finnes nesten overalt på Jorda og er livsnødvendig for alt kjent liv. Omtrent 70% av Jordas overflate er dekket av åpent vann (hav, innsjøer og elver)
Generelt
Vann i fast form er kjent som is; i gassform som damp. Temperaturenhetene (tidligere Celsius og nå Kelvin) er definert ut i fra trippelpunktet til vann, 273.16 K (0.01 °C) og 611.2 Pa. Under dette trykket og denne temperaturen kan fast, flytende og gassformen av vann eksistere samtidig i likevekt. Vann viser ganske merkelig atferd, som å kunne eksistere som glassaktig is, en ikke-krystallisk fast form av vann.
Under temperaturer større en 647 K og trykk større enn 22.064 Mpa, vil en samling av vannmolekyler anta en superkritisk tilstand, der væskelignende grupper flyter inni en gasslignende fase.
En vannmasse er et utrykk for et osean, hav, innsjø, elv, bekk, kanal, dam eller lignende.
Den totale vannmengden på jordkloden anslås til å være ca 1,36 milliarder km3. Mesteparten av dette finnes i havet, ca 97,2%. Resten, ca 2,8% er ferskvann. 2,15% av dette finnes i frossen tilstand som breer og innlandsis, 0,63% befinner seg under bakkenivå som grunnvann. Bare 0,02% befinner seg i vassdrag, elver og innsjøer. Og ikke mer enn 0,001% som vanndamp i atmosfæren.
Vannets dipolaritet
En viktig egenskap ved vann er dets polare egenskap. Vannmolekylet H2O er vinklet, med oksygen i spissen og hydrogenatomer ytterst. Siden oksygen har høyere elektronegativitet enn hydrogen, har oksygenatomets side delvis negativ ladning i forhold til hydrogensiden. Et molekyl med en slik ladningsforskjell kalles en dipol. Spenningsforskjellene gjør at vannmolekylene tiltrekkes av hverandre (den negative siden trekkes til et annets molekyl positive side) og til andre polare molekyler. Dette kalles hydrogenbinding.
Denne kraften er relativt svak, men det høye antallet hydrogenbindinger fører til spesielle fysiske egenskaper som et veldig høyt kokepunkt, siden det trengs mye energi for å bryte disse bindingene mellom molekylene. Grunnstoffet svovel som ligger under oksygen i periodesystemet, og dets tilsvarende kjemiske forbindelse hydrogensulfid (H2S), har ikke disse hydrogenbindingene og er en gass ved romtemperatur selv om det har dobbelt så høy molekylvekt som vann. Hydrogenbindinger gir også vann høy varmekapasitet, det vil si at det trengs mye energi for å varme opp vann.
Hydrogenbindinger gir samtidig vann spesielle egenskaper når det fryser. Som de fleste andre materialer blir vannets tetthet større ved lavere temperatur. Men når vann blir kjølt ned til nær frysepunktet fører hydrogenbindingene til – mens vannmolekylene flytter på seg for å minimalisere sin energi – at det dannes en struktur som faktisk har lavere tetthet. Dermed vil vann utvide seg når det fryser og is vil flyte i vann, mens de fleste andre materialer krymper og synker når de går over til fast form.
Flytende vann har sin høyeste tetthet ved 3,98 °C. Dette har en interessant konsekvens for livet i vannet om vinteren. Vann som blir avkjølt ved overflaten blir tyngre og synker, og danner konveksjonsstrømmer som avkjøler hele vannet. Når overflaten kjøles under 4 °C blir den imidlertid lettere, konveksjonsstrømmene opphører, og overflaten fryser til is som danner en isolerende hinne som kan hindre videre nedkjøling og bunnfrysing. Dermed kan fisk og andre organismer leve videre i vannet som holder ca. 4 °C på bunnen. (Grunt vann vil likevel bunnfryse ved sterk kulde.)
En annen konsekvens av at vann utvider seg når det fryser, er at is smelter hvis det utsettes for tilstrekkelig høyt trykk.
Vann som løsemiddel
Vann er også et godt løsemiddel pga sin polaritet. Egenskapene som løsemiddel er livsviktige i biologi, fordi mange biokjemiske reaksjoner foregår kun i vannholdige løsninger (f.eks. reaksjoner i celleslimet og blodet. I tillegg brukes vann til å transportere biologiske molekyler).
Når en ionisk eller polar forbindelse kommer i kontakt med vann blir den omringet av vannmolekyler. Siden vannmolekylene er relativt små kan de omringe helt et molekyl av det oppløste. De delvis negative dipolene til vann blir tiltrukket av de positivt ladde delene av det oppløste, og motsatt for de positive dipolene.
Generelt løser ioniske og polare substanser som syrer, alkoholer og salter seg lett med vann, mens ikke-polare substanser som fett gjør ikke det.
Ikke-polare molekyler holder seg sammen i vann fordi det er energisk mer gunstig for vannmolekylene å hydrogenbinde seg med hverandre enn å anta van der Waals forbindelser med ikke-polare molekyler.
Et eksempel på en ionisk løsning er bordsalt; natriumklorid, NaCl, vil dele seg opp i Na+ kationer og Cl- anioner. Hvert ion vil bli omringet av vannmolekyler.
Ionene blir da lett fraktet ut av sitt krystallgitter og inn i løsningen.
Et eksempel på en ikke-ionisk løsning er sukker. Dipolene til vann vil hydrogenbinde seg til de dipolare områdene på sukkermolekylet og frakter det ut i løsningen.
Kohesjon og overflatespenning
De sterke hydrogenbindingene gir høy kohesjon, og dermed overflatespenning. Dette ses tydelig hvis man har vann på en overflate som ikke er løselig i vann. Vannet holder seg samlet i dråper. Denne evnen er viktig når plantene frakter vann gjennom stengelen; de sterke intramolekylære kreftene holder vannet sammen og motvirker hårrørskreftene. Andre væsker vil ha langt større tendens til å danne luftlommer, vakuum og dermed stoppe væsketilførselen.
Konduktivitet
Rent vann er faktisk en isolator, noe som betyr at den ikke leder elektrisitet godt. Vann har stor evne til å løse andre stoffer, særlig salter, og slike løsninger kan være gode elektriske ledere.
Elektrolyse
Vann kan deles opp i sine bestanddeler, hydrogen og oksygen, ved å la en strøm gå gjennom det. Denne prosessen kalles elektrolyse. Vannmolekyler skiller seg naturlig til H+ og OH- ioner som trekkes henholdsvis mot anoden og katoden. Ved katoden vil to H+ ioner ta opp elektroner og danne H2 gass. Ved anoden går fire OH- ioner sammen og danner O2 gass og avgir fire elektroner. Gassene som blir dannet bobler opp til overflaten og kan bli samlet opp.
Reaktivitet og pH
Vann kan oppføre seg som både syre og base; det kan både avgigi og motta protoner (H+), en reaksjon som kalles protolyse. Vann protolyserer med seg selv etter følgende likevektsreaksjon:
H2O + H2O <--> H3O+ + OH-
pH er et mål på konsentrasjonen av oksoniumioner (H3O+) i en løsning, mens pOH er et mål på konsentrasjonen av hydroksidioner (OH-). Jo lavere pH, jo høyere er konsentrasjonen av H3O+. I vann ved romtemperatur er produktet av konsentrasjonene av H3O+ og OH- alltid 10-14 (mol/l)2; summen av pH og pOH er 14. Ved pH 7 er konsentrasjonen av H3O+ og OH- lik, og løsningen er nøytral. Hvis denne likevekten forstyrres, blir løsningen sur (lavere pH; mer H3O+) eller basisk (høyere pH; mer OH-).
Det systematiske syrenavnet for vann er hydroksisyre, mens det systematiske basenavnet er hydrogenhydroksid. Det bør imidlertid nevnes at vann alene er verken syre eller base, men kan altså opptre som en svak syre eller en svak base i nærvær av hhv. en sterk base eller en sterk syre.
Teori og praksis
I teorien har rent vann pH 7, men i praksis er rent vann svært vanskelig å fremstille. Vann som er i kontakt med luft over en viss tid opptar raskt karbondioksid og danner en løsning av karbonsyre (kullsyre) med en likevekt-pH på ca. 5.7. (Referanse: Kendall J (1916), Journal of the American Chemical Society, 38(11), 2460-2466.)
Mytologi
Vann er ett av de klassiske fire elementer sammen med ild, jord og luft i gresk filosofi og alkymi. Av disse er vannet kaldt og vått.
Vann er også blant de fem elementer i kinesisk taoisme, sammen med luft, ild, tre og metall.
Innen kosmologien har vann blitt ansett som ylem, eller det grunnleggende materialet i universet.
I teorien om de fire kroppsvæsker forbindes vannet med slim.
Dihydrogenmonoksid
Kjemikere omtaler tidvis vann spøkefullt som dihydrogenmonoksid eller DHMO, molekylets systematisk kovalente navn, særlig i parodier på kjemisk forskning som krever forbud mot dette «farlige kjemikaliet» [http://www.dhmo.org]. I byen Aliso Viejo i California ble isoporkopper nesten bannlyst da det ble kjent at DHMO var brukt i produksjonen [http://www.msnbc.msn.com/id/4534017/].
Vannrettigheter og utvikling
UNESCOs internasjonale vannforskningsprogram og deres World Water Development Report (2003) anslår at verden i løpet av de neste 20 årene står foran en mangel på drikkevann uten sidestykke i historien. Mengden av alment tilgjengelig, brukbart vann antas å minske med 30% prosent i denne perioden. Årsakene er forurensning, global oppvarming og politiske stridigheter.
40 prosent av verdens befolkning har for lite vann til et minimum av hygieniske formål. Mer enn 2,2 millioner mennesker døde av sykdommer knyttet til inntak av forurenset vann i år 2000.
Rapporten oppgir store globale forskjeller i volumet av tilgjengelig vann per person, fra 10 000 liter årlig i Kuwait til mer enn 810 000 000 liter årlig i Fransk Guyana. Imidlertid kan rike land som Kuwait lettere enn fattige land håndtere et relativt vannunderskudd.
Se også
- Avsalting
- Dehydrering
- Dihydrogenmonoksid
- Drikkevann
- Elektrolyse
- Ferskvann
- Flom
- Hydrografi
- Hydrologi
- Kunstig vanning
- Meteorologi
- Mineralvann
- Mpemba-effekt - kan varmt vann fryse raskere enn kaldt?
- Nedbør
- Regn
- Saltvann
- Spillvann
- Tungtvann
- Tørke
- Vannanlegg
- Vannbehandlingsanlegg
- Vievann
Eksterne lenker
- [http://www.worldwaterforum.org/ World Water Forum]
- [http://www.unesco.org/water/wwap/ World Water Assessment Program]
- [http://unesdoc.unesco.org/images/0012/001295/129556e.pdf United Nations' World Water Development Report]
- [http://www.lsbu.ac.uk/water/ Water Structure and Behaviour]
- [http://www.sahra.arizona.edu/newswatch/ SAHRA - Global Water Newswatch]
- [http://www.dhmo.org/ A spoof site on the "dangers" of dihydrogen monoxide]
Kategori:Kjemiske stoffer
Kategori:Drikke
Kategori:Matingredienser
als:Wasser
ja:水
ko:물
ms:Air
simple:Water
th:น้ำ
zh-min-nan:Chúi
GlukoseGlukose, også kalt druesukker, har den kjemiske formelen C6H12O6. Glukose er et monosakkarid, og er den mest utbredte sukkerarten vi har i planteriket. Fruktose og glukose bygger opp sukrosemolekylet. Sukrose, eller sakkarose, er det sukkeret vi bruker mest i dagliglivet og kalles også for bordsukker. Glukose inngår som byggestein i sammensatte sukkerarter og i polysakkarider som cellulose og stivelse. Glukose er den forbindelsen plantene fremstiller i sammenheng med fotosyntesen. Glukose spiller i tillegg en viktig rolle under celleåndingen.
Kategori:Kjemi
ja:グルコース
ko:포도당
CelleåndingCelleånding er en kjemisk reaksjon som foregår inne i cellene våre. Celleånding er den reverserte reaksjonen av fotosyntese.
Reaksjonen omdanner glukose (druesukker) og oksygen til karbondioksid, vann og energi (i form av et stoff som kalles ATP, eller adenosintrifosfat, samt varme.)
Forenklet ser celleåndingen slik ut:
C6H12O6 + O2 --> CO2 + H2O + ATP og varme
Celleåndingen skjer i mitokondriene og i cytoplasmaet inne i cellene våre. Dette er reaksjonen som gir oss energi til å leve, rett og slett. Når vi trener, trenger vi ekstra masse oksygen. Dersom oksygeninntaket vårt da ikke er stort nok, vil cellene sette igang spalting av sukkermolekyler, som danner melkesyre. Denne spaltingen gir også energi, men over tid vil den store mengden av melkesyre føre til stivhet og utmattelse - et velkjent fenomen for de fleste.
All energien fra celleåndingen blir ikke brukt akkurat der den ble dannet.
Energien transporteres til andre deler av cella, med muskelcellene er
proteinfibrene spesielt viktige. ATP (adenosintrifosfat) er et stoff som dannes
under celleåndingen, dette stoffet transporterer energien til andre deler av
cella, det kan kun holde seg inne i cella det ble laget i og kan ikke passere
igjennm cellemembranen. ATP er cellas energibærer.
Aerob celleånding
Aerob celleånding foregår i alle cellene i kroppen. En stor del av den aerobe
celleåndingen skjer i mitikondriene. For eksempel har muskelceller mange
mitokondrier for de har et høyt behove for energi, i motsetning til fettceller
som har et lite behov for energi og derfor også færre mitokondrier.
Cellene kan forbrenne karbohydrat, fett og protein.
Aerob celleånding bruker ogsygen og gir da karbondioksid og vann som
avfallsprodukter.
Anaerob celleånding
Anaerob celleånding foregår i muskelceller som ikke får tilført nok
oksygen. Anaerob celleånding bruker ikke oksygen, men gir også mye mindre
energi enn aerob celleånding. Bare de første reaksjonene som foregår i
nedbrytingen av glukose vil oppstå, og mitokondriene vil ikke delta i
reaksjonen. Som følge av dette kan kun glukose være utgangsstoff for anaerob
celleånding. Det vil dannes melkesyre som etter hvert vil hope seg opp og hemme
aktiviteten i musklene, vi greier derfor ikke å drive anaerobt muskelarbeid så
lenge om gangen.
Kategori:Biokjemi
Kategori:Biologi
Kategori:ØkologiKategori:Biologi
Kategori:Kjemi
ja:Category:生態学
ko:분류:생태학
ദില്ലിഇന്ത്യയുടെ തലസ്ഥാനം. 1483 ചതുരശ്ര കി.മീ. വിസ്തീര്ണവും 14 ദശലക്ഷം ജനസംഖ്യയുമുള്ള ദില്ലി നഗരം ഇന്ത്യയിലെ ഒരു സംസ്ഥാനം കൂടിയാണ്. ചരിത്രപരമായും രാഷ്ട്രീയമായും തന്ത്ര പ്രധാനമായ ദില്ലി ലോകത്തിലെ തന്നെ പഴക്കം ചെന്ന ഒരു നഗരമാണ്.
ദില്ലിയുടെ ചരിത്രം
പുറം വായന
- [http://www.india4u.com/newdelhi/index.asp ദില്ലിയുടെ ചരിത്രം (ഇംഗ്ളീഷ്)]
WAKACJE diety online slots spalacze tuszczu tablice
|
|
|
| :: RELATED NEWS :: |
Donostia-San Sebastián
Donostia-San Sebastián is een stad in het noorden van Spanje. Het is de hoofdstad van de provincie Guipúzcoa in de autonome gemeenschap Baskenland. Donostia-San Sebastián heeft 178.017 inwoners (2001). Donostia is de Baskische naam voor de stad en San Sebastián de
|
Córdoba (Spaanse provincie)
Córdoba is een provincie van Spanje en maakt deel uit van de regio Andalusië. De provincie heeft een oppervlakte van 13.718 km2. De provincie telde 779.870 inwoners in 2004 verdeeld over 75 gemeenten.
Hoofdstad van Córdoba is Cordoba.
Cordoba
|
Donostia
Donostia-San Sebastián is een stad in het noorden van Spanje. Het is de hoofdstad van de provincie Guipúzcoa in de autonome gemeenschap Baskenland. Donostia-San Sebastián heeft 178.017 inwoners (2001). Donostia is de Baskische naam voor de stad en San Sebastián de
|
Huelva (provincie)
Huelva is een provincie van Spanje en maakt deel uit van de regio Andalusië. De provincie heeft een oppervlakte van 10.085 km2. De provincie telde 476.707 inwoners in 2004 verdeeld over 79 gemeenten.
Hoofdstad van Huelva is Huelva
Huelva is de meest westelijke provincie van Andalusië en wordt weinig bezocht. Desondanks
|
San Sebastián
Donostia-San Sebastián is een stad in het noorden van Spanje. Het is de hoofdstad van de provincie Guipúzcoa in de autonome gemeenschap Baskenland. Donostia-San Sebastián heeft 178.017 inwoners (2001). Donostia is de Baskische naam voor de stad en San Sebastián de
|
San Sebastian
Donostia-San Sebastián is een stad in het noorden van Spanje. Het is de hoofdstad van de provincie Guipúzcoa in de autonome gemeenschap Baskenland. Donostia-San Sebastián heeft 178.017 inwoners (2001). Donostia is de Baskische naam voor de stad en San Sebastián de
|
Jaén (provincie)
Jaén (provincie) is een provincie van Spanje en maakt deel uit van de regio Andalusië. De provincie heeft een oppervlakte van 13.498 km2. De provincie telde 654.458 inwoners in 2004 verdeeld over 97 gemeenten.
Hoofdstad van Jaén is Jaen.
Categorie: Provincie van Spanje
|
Badajoz (provincie)
Badajoz is een provincie van Spanje en maakt deel uit van de regio Extremadura. De provincie heeft een oppervlakte van 21.657 km2. De provincie telde 663.896 inwoners in 2004 verdeeld over 164 gemeenten.
Hoofdstad van Badajoz is Badajoz.
Categorie: Provincie van Spanje
|
|
|
